Mange hundeeiere kjenner godt til det våte, entusiastiske hundekysset rett i ansiktet, gjerne som en del av den daglige velkomsthilsenen. Det føles kjærlig og ufarlig, men hundens munn inneholder faktisk en rekke bakterier som i sjeldne tilfeller kan gjøre mennesker syke. For de aller fleste friske voksne er risikoen liten, men den er ikke null, og enkelte grupper bør være mer forsiktige enn andre.
Hva finnes egentlig i hundens munn
Hundens munn og tarmsystem huser naturlig en rekke bakterier, noen av dem samme type som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker under bestemte omstendigheter. Dette er ikke uvanlig eller unormalt for arten, men et resultat av hva hunden spiser, slikker og snuser på i løpet av en vanlig dag, fra søppel og annen hundes avføring til råtnende matrester funnet på tur. Bakteriefloraen i hundemunnen skiller seg fra menneskets, og noen av artene som er helt ufarlige for hunden selv, kan i sjeldne tilfeller utløse infeksjon hos oss.
Bakterier og sykdommer som kan overføres
Capnocytophaga canimorsus er en bakterie som finnes naturlig i munnen hos svært mange friske hunder og katter, og som i de fleste tilfeller ikke gir noen problemer i det hele tatt. I sjeldne tilfeller kan den likevel forårsake alvorlig blodforgiftning hos mennesker, spesielt hos personer med svekket immunforsvar. Salmonella og andre tarmbakterier som E. coli og campylobacter kan også overføres via hundens spytt, spesielt dersom hunden nylig har vært i kontakt med rått kjøtt, avføring eller forurenset vann.
Ringorm, som til tross for navnet er en soppinfeksjon og ikke en orm, er en annen tilstand hunder kan bære på uten selv å vise tydelige symptomer, men som lett smitter til mennesker ved hudkontakt. MRSA, meticillinresistente gule stafylokokker, er sjeldnere, men hunder kan i noen tilfeller være bærere uten å bli syke selv, og overføring til mennesker gjennom nærkontakt er teoretisk mulig. I tillegg kan enkelte parasitter, som spolorm og i sjeldne tilfeller bendelorm, overføres dersom hunden nylig har slikket seg selv rundt endetarmsåpningen eller spist noe forurenset.
Hvor stor er risikoen i praksis
For friske voksne med normal håndhygiene og et velfungerende immunforsvar er risikoen for å bli alvorlig syk av et hundekyss i ansiktet svært liten. De fleste av bakteriene nevnt over krever enten et betydelig antall bakterier, en åpen inngangsport som et sår, eller et svekket immunforsvar for faktisk å utløse sykdom. Det er derfor ikke slik at et enkelt slikk automatisk betyr fare, men risikoen er heller ikke null, og den øker betydelig i bestemte situasjoner og for bestemte grupper.
Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har pekt på nettopp dette balanserte bildet: risikoen er reell nok til å tas på alvor, men ikke stor nok til at friske voksne trenger å slutte å kose med hunden sin. Det handler mer om å være bevisst på noen enkle forholdsregler enn om å unngå nærkontakt helt.
Hvem bør være ekstra forsiktige
Enkelte grupper har høyere risiko for å bli alvorlig syke dersom de utsettes for bakterier fra hundens munn, og bør derfor være mer tilbakeholdne med å la hunden slikke seg i ansiktet. Dette gjelder spesielt personer med svekket immunforsvar, for eksempel på grunn av kreftbehandling, organtransplantasjon eller kroniske sykdommer som påvirker immunsystemet. Spedbarn under ett år har et umodent immunforsvar og bør heller ikke utsettes for direkte slikk i ansiktet eller på hendene. Eldre over 65 år har generelt noe svekket immunforsvar sammenlignet med yngre voksne, og bør også være noe mer forsiktige.
Personer med åpne sår, uansett hvor på kroppen, bør uansett alder unngå å la hunden slikke direkte på såret, siden dette gir bakteriene en langt enklere vei inn i kroppen enn via intakt hud.
Hvorfor slimhinner er den største risikofaktoren
Den klart viktigste faktoren for om et hundeslikk faktisk utgjør en risiko, er hvor på kroppen slikket treffer. Intakt hud er en effektiv barriere mot de fleste bakteriene i hundens munn, men slimhinner som munn, nese og øyne gir bakteriene langt lettere tilgang til kroppens indre. Det er derfor eksperter spesielt anbefaler å unngå at hundens tunge kommer i direkte kontakt med din egen munn, nese eller øyne, selv om et slikk på kinnet eller pannen regnes som langt mindre risikabelt.
Dette prinsippet gjelder også for kyss på munnen, som enkelte hundeeiere praktiserer som en fast hilsen. Denne typen nærkontakt gir bakteriene en mer direkte vei inn i kroppen enn et alminnelig slikk andre steder i ansiktet, og bør derfor unngås av alle, ikke bare av dem i risikogruppene nevnt over.
Slik reduserer du risikoen uten å slutte å kose med hunden
Du trenger ikke slutte å kose med hunden din for å redusere risikoen betydelig. Det viktigste og mest effektive tiltaket er god håndhygiene: vask hendene grundig med såpe og vann etter at du har kost med hunden, og spesielt før du spiser eller tar deg i ansiktet. Unngå å la hunden slikke deg direkte i munnen, nesen eller øynene, og hold hunden unna eventuelle åpne sår du måtte ha.
God tannhelse hos hunden bidrar også til å redusere den generelle bakteriemengden i munnen. Regelmessig tannpuss, tygging på egnede tyggeleker og jevnlige tannsjekker hos veterinær kan alle bidra til å holde bakterieveksten i sjakk. Sørg også for at hunden er godt avormet etter veterinærens anbefalte program, siden dette reduserer risikoen for parasittoverføring betydelig.
Er du selv i en risikogruppe, enten på grunn av svekket immunforsvar, høy alder eller fordi du nylig har fått barn i huset, kan det være lurt å innføre tydeligere grenser for hvor hunden får lov til å slikke, uten at det nødvendigvis betyr at hunden må holdes helt på avstand.
Hvorfor slikker hunden i utgangspunktet
For hunden er slikking en helt naturlig og sosial atferd, ikke et forsøk på å gjøre deg syk. Valper slikker moren for å be om mat, og denne instinktive atferden følger med inn i voksenlivet som en måte å vise hengivenhet og søke oppmerksomhet på. Noen hunder slikker mer enn andre rett og slett fordi det er en del av deres personlighet, mens andre slikker mest når de er stresset, ivrige etter mat, eller rett og slett smaker på svette og rester av mat i ansiktet ditt. Å forstå at slikkingen kommer fra et godt sted, gjør det lettere å sette fornuftige grenser uten å føle at man avviser hundens kjærlighet.
Er det forskjell på hunder når det gjelder risiko
Alle hunder, uavhengig av rase, størrelse eller hvor rene de virker, har bakterier i munnen som i teorien kan overføres til mennesker. En hund som nylig har vært ute og snust på avføring, søppel eller dødt vilt, har naturlig nok en høyere bakteriebelastning i munnen der og da enn en hund som nettopp har spist rent, kommersielt fôr og ikke har vært i kontakt med noe spesielt skittent. Det kan derfor være lurt å være litt mer tilbakeholden med ansiktsslikk rett etter en tur i skog og mark, sammenlignet med en rolig stund hjemme på sofaen.
Konklusjon: bruk sunn fornuft
Å la hunden slikke deg i ansiktet av og til er for de aller fleste friske voksne ikke noe å bekymre seg alvorlig over, så lenge du unngår direkte kontakt med munn, nese og øyne, og vasker hendene etterpå. Risikoen er størst for spedbarn, eldre og personer med svekket immunforsvar, samt ved kontakt med åpne sår. Med noen enkle, fornuftige forholdsregler kan de aller fleste fortsette å nyte hundens kjærlige velkomsthilsen uten unødig bekymring.
Ofte stilte spørsmål om hund som slikker i ansiktet
Er det farlig å la hunden slikke meg i ansiktet? For friske voksne er risikoen generelt liten, men ikke null. Unngå kontakt med munn, nese og øyne, og vask hendene etterpå for å redusere risikoen ytterligere.
Hvilke bakterier er det mest bekymringsfullt at overføres? Capnocytophaga canimorsus er den mest omtalte, siden den i sjeldne tilfeller kan forårsake alvorlig blodforgiftning, spesielt hos personer med svekket immunforsvar.
Bør spedbarn utsettes for hundeslikk i ansiktet? Nei, spedbarn under ett år har et umodent immunforsvar og bør ikke slikkes direkte i ansiktet eller på hendene av hunden.
Er det tryggere å la hunden slikke på kinnet enn på munnen? Ja, slimhinner som munn, nese og øyne gir bakteriene lettere tilgang til kroppen enn intakt hud, så slikk på kinn eller panne regnes som mindre risikabelt.
Kan god tannhelse hos hunden redusere risikoen? Ja, regelmessig tannpuss og jevnlige tannsjekker hos veterinær bidrar til å redusere den generelle bakteriemengden i hundens munn.
Bak Dyreguiden står Caroline Sognsvik. Jeg arbeider til daglig i en dyrebutikk. Det gjør at jeg får muligheten til å teste veldig mange ulike produkter til kjæledyr. Jeg arbeider også som freelance-skribent for ulike publikasjoner på nett, og i fritiden min tilbringer jeg mye tid med hunden min Leonardo (eller bare Leo).
