Ilder, ofte kalt frett når den holdes som kjæledyr, har blitt et stadig mer populært alternativ for dem som ønsker noe annet enn hund eller katt. Det nysgjerrige, lekne vesenet med den lange kroppen og det karakteristiske lynne har en egen fanskare i Norge, men mange som vurderer å skaffe seg en, lurer først på om det i det hele tatt er lov. Svaret er ja: det er fullt lovlig å holde ilder som kjæledyr i Norge, men loven stiller enkelte krav til hvordan dyret skal holdes og hvor det kan komme fra.
Hva sier Mattilsynet om ilder som kjæledyr
Mattilsynet regulerer hold av kjæledyr i Norge, og ilder er ført opp som et lovlig kjæledyr på lik linje med hund, katt og kanin. Etaten har i samarbeid med ildermiljøet i Norge utarbeidet en egen veiledning om hold av ilder, som gir konkrete anbefalinger til alt fra bur og innredning til fôring og mosjon. Denne veiledningen er ikke bare god praksis, den er også et praktisk verktøy for å forstå hvilke minimumskrav dyrevelferdsloven stiller til eiere.
Det viktige skillet Mattilsynet trekker opp, er mellom domestisert ilder (frett) og viltlevende ilder. Den domestiserte ilderen har vært holdt i fangenskap i generasjoner og er avlet frem spesifikt som kjæledyr, mens den viltlevende ilderen er en fredet art i norsk natur. Det er forbudt å fange ville ildere og holde dem som kjæledyr. Kjæledyrilderen du kjøper fra en oppdretter eller forhandler, er alltid av den domestiserte typen, så for de aller fleste som vurderer en frett som familiemedlem, er dette i praksis ikke noe man trenger å bekymre seg for. Poenget er likevel viktig å kjenne til, siden det illustrerer at lovligheten ikke er ubetinget: den gjelder det domestiserte dyret, ikke arten som sådan i alle former.
Krever det tillatelse å holde ilder i Norge
I motsetning til enkelte andre eksotiske dyr som krever spesiell tillatelse fra Mattilsynet, regnes ilder som et ordinært kjæledyr, og du trenger ingen egen konsesjon eller søknad for å skaffe deg en. Dette skiller ilder fra dyr som enkelte reptiler, rovfugler eller visse pattedyrarter, hvor Mattilsynet krever dokumentasjon på kunnskap, egnet innredning og i noen tilfeller også godkjenning av lokalene før du kan holde dyret lovlig. For ilder er terskelen langt lavere, men det fritar deg ikke fra ansvaret for å oppfylle dyrevelferdsloven, som gjelder alle dyr uansett art.
Dyrevelferdsloven stiller generelle krav om at dyret skal ha det godt, ha tilgang til egnet miljø, næringsriktig fôr og nødvendig stell og tilsyn. For ilder betyr dette i praksis at du må sette deg inn i hva slags liv arten faktisk trenger, ikke bare hva som er lovlig minimum.
Hvordan skal en ilder bo for å ha det bra
Ilder er et svært aktivt og nysgjerrig dyr som ikke trives med å tilbringe hele døgnet i et bur. Mattilsynets veiledning er tydelig på at ilderen bør ha tilgang til hele eller deler av boligen, og at bur kun bør brukes i kortere perioder, for eksempel om natten eller når ingen er hjemme til å følge med. Dette er en vesentlig forskjell fra mange andre smådyr, og noe potensielle eiere ofte undervurderer før de skaffer seg dyret.
En ilderfri sone er sjelden en realitet i praksis, for ilderen er en mester i å finne vei inn i skap, bak møbler og gjennom hull man ikke visste eksisterte. Boligen må derfor ilderproofes grundig. Dette innebærer å tette igjen åpninger bak hvitevarer, sikre elektriske ledninger, fjerne giftige planter innen rekkevidde og sørge for at vinduer og balkongdører ikke kan åpnes av dyret selv. Ilderen har også en tendens til å gnage på gummi og skumgummi, noe som kan føre til alvorlige tarmslyng dersom materialet svelges. Sko, puter og enkelte leker må derfor holdes utilgjengelig, eller iallfall følges nøye med på.
Fôring og helse
Ilder er et rendyrket kjøttetende rovdyr, i motsetning til for eksempel kanin og marsvin som er planteetere. Fôret må derfor være tilpasset et strengt kjøttbasert kosthold med høyt protein- og fettinnhold, og lavt innhold av karbohydrater. Det finnes i dag kommersielt fôr laget spesifikt for ilder, og mange eiere velger også å supplere med rått kjøtt eller såkalt BARF-fôring, tilpasset ilderens spesielle fordøyelsessystem, som er kortere og raskere enn hos hund og katt.
Som med alle kjæledyr bør ilderen ha jevnlig kontakt med veterinær. Vaksinasjon mot valpesyke er spesielt viktig, siden ilder er svært mottakelig for dette viruset og sykdommen nesten alltid er dødelig hos arten. Kastrering eller sterilisering anbefales også av de fleste veterinærer, både av helsemessige og atferdsmessige grunner, siden ikke-kastrerte tisper kan utvikle alvorlig og potensielt livstruende benmargssvikt dersom de ikke blir parret i løpet av løpetiden.
Levealder og hva som venter deg som eier
En frett kan i teorien bli opptil 15 år gammel, men i praksis lever de fleste kjæledyrildere mellom 4 og 10 år. Levealderen påvirkes sterkt av genetikk, fôring, hold og om dyret er kastrert. Dette er verdt å tenke gjennom før man skaffer seg en ilder, siden det er en forpliktelse som strekker seg over mange år, på lik linje med hund eller katt.
Ilder er dessuten et flokkdyr som ofte trives best sammen med minst én artsfrende. Mange oppdrettere og ilderklubber anbefaler at man skaffer to ildere samtidig, både for dyrenes sosiale velvære og fordi det gjør hverdagen enklere for eieren, siden dyrene underholder hverandre når du selv ikke er tilgjengelig.
Hvor kan du skaffe deg en ilder lovlig
For å sikre at ilderen din er lovlig ervervet og av god helse, bør du kjøpe fra en seriøs oppdretter eller en etablert dyrehandel som kan dokumentere opprinnelse og helseattest. Norge har et aktivt ilder- og fasemiljø med egne klubber og fora hvor erfarne eiere deler kunnskap og formidler kontakt med oppdrettere. Å kjøpe ilder fra useriøse kilder, eller å ta inn dyr uten dokumentasjon fra utlandet, kan by på både juridiske og helsemessige utfordringer, siden import av levende dyr til Norge er regulert og krever blant annet gyldig helsesertifikat og i mange tilfeller også forhåndsvarsel til Mattilsynet.
Ilderens personlighet og hvem den passer for
Ilder er kjent for et lekent og til tider clownaktig vesen som skiller seg tydelig fra både hund og katt. Dyret sover mye, gjerne opptil 18 timer i døgnet, men de våkne timene preges av intens utforskertrang og lek. Mange eiere beskriver ilderen som en blanding av en valp og en liten tyv, siden dyret elsker å grave, gjemme gjenstander og trekke ting inn i sitt eget hemmelige lager under møbler eller i skuffer. Denne atferden er ikke ondsinnet, men en naturlig instinkt hentet fra artens ville forfedre, som lagret mat og gjenstander i huler.
For familier som vurderer ilder, er det verdt å vite at dyret krever aktiv daglig interaksjon for å trives. En ilder som får for lite stimulering, kan utvikle stereotyp atferd som gjentatt gnaging på bur eller innredning. Ilder egner seg derfor best for eiere som har tid til daglig lek og tilsyn, og som er forberedt på at boligen må tilpasses dyrets utforskertrang på en helt annen måte enn med en katt.
Ilder har også en karakteristisk lukt, som kommer fra kjertler i huden, ikke bare fra endetarmskjertlene som mange forbinder med arten. De aller fleste ildere som selges som kjæledyr i Norge, er allerede sterilisert eller kastrert og har fått fjernet duftkjertlene før salg, noe som reduserer luktproblemet betraktelig sammenlignet med et ukastrert dyr. Det er likevel lurt å spørre selgeren spesifikt om dette før kjøp, siden praksis kan variere.
Lekety og berikelse i hverdagen
Fordi ilderen er så aktiv, er berikelse en sentral del av godt hold. Tunneler, rørsystemer og graveesker fylt med ris eller ufarlige materialer gir dyret mulighet til å utøve naturlig atferd innendørs. Mange eiere bygger egne lekestativer eller kjøper spesialtilpasset ilderutstyr, siden standard kattelekety ofte ikke tåler ilderens kraftige tenner og klør over tid.
Det er også vanlig å sette av et fast, avgrenset lekeområde hvor ilderen kan boltre seg under tilsyn, gjerne utstyrt med et lite basseng med noen centimeter vann, siden mange ildere liker å plaske. Dette bør alltid skje under oppsyn, og vannet må være grunt nok til at dyret trygt kan komme seg opp av det på egen hånd.
Sammenlignet med andre smådyr
Ilder skiller seg fra de fleste andre smådyr som holdes som kjæledyr i Norge, nettopp fordi den er et rovdyr med et helt annet aktivitetsnivå og fôrbehov enn planteetere som kanin, marsvin og chinchilla. Der disse artene i stor grad kan holdes i en fast innhegning store deler av døgnet, krever ilderen fri bevegelse i boligen og tettere daglig oppfølging. Sammenlignet med hund krever ilder ikke daglige turer ute, men til gjengjeld stiller den høyere krav til hvor ilderproofet selve hjemmet er. Potensielle eiere bør derfor sammenligne ilderens behov grundig med egen livssituasjon før anskaffelse, snarere enn å anta at et lite dyr automatisk betyr lite arbeid.
Andre eksotiske kjæledyr det er verdt å kjenne reglene for
Ilderens status som lovlig, ordinært kjæledyr skiller seg fra mange andre dyr som ofte omtales som eksotiske. Chinchilla, degu og visse reptilarter er også lovlige uten spesiell tillatelse, mens dyr som ekorn, pinnsvin og enkelte rovfuglarter krever egen godkjenning fra Mattilsynet før du kan holde dem. Det er alltid lurt å sjekke gjeldende regelverk direkte hos Mattilsynet før man skaffer seg et dyr man er usikker på status til, siden regelverket kan endres og fordi konsekvensene av å holde et ulovlig dyr kan være både bøter og krav om at dyret må avlives eller flyttes til godkjent hold.
Kostnader ved å ha ilder
Å skaffe seg ilder innebærer både engangskostnader og løpende utgifter, på lik linje med de fleste andre kjæledyr. Selve dyret koster som regel et sted mellom 1000 og 3000 kroner fra seriøs oppdretter, avhengig av farge, avstamning og om dyret allerede er kastrert og vaksinert. I tillegg kommer utstyr som bur til nattoppbevaring, lekety, tunneler og hengekøyer, som samlet gjerne beløper seg til mellom 1500 og 3000 kroner ved oppstart.
Løpende kostnader inkluderer spesialtilpasset ilderfôr eller kjøttbasert fôring, som normalt ligger på rundt 200 til 400 kroner i måneden per dyr, samt årlig vaksinasjon og helsesjekk hos veterinær. Siden mange velger å ha to ildere av hensyn til dyrenes sosiale behov, bør man regne utgiftene i par fremfor per enkeltdyr når man planlegger budsjettet.
Vanlige feil nye ildereiere gjør
En av de hyppigste feilene er å undervurdere hvor grundig boligen må sikres før dyret slippes fritt. Mange nye eiere oppdager først etter at ilderen har rømt eller satt seg fast et sted, hvor mange smutthull en gjennomsnittlig bolig faktisk har. En annen vanlig feil er å fôre ilderen med kattefôr i stedet for spesialtilpasset ilderfôr, siden ernæringsbehovene skiller seg noe fra katt selv om begge er rene kjøttetere. Til sist undervurderer mange hvor mye daglig tid og oppmerksomhet en ilder faktisk krever, og skaffer seg dyret uten å ha satt av nok tid til lek og tilsyn i en travel hverdag.
Ofte stilte spørsmål om ilder som kjæledyr i Norge
Er det lovlig å ha ilder som kjæledyr i Norge? Ja, ilder (frett) er et lovlig kjæledyr i Norge og krever ingen spesiell tillatelse fra Mattilsynet, i motsetning til enkelte andre eksotiske dyr.
Kan jeg fange en vill ilder og holde den som kjæledyr? Nei, det er forbudt å fange viltlevende ildere. Kjæledyr av arten skal alltid være domestisert og komme fra oppdrett.
Trenger ilderen bur hele tiden? Nei, ilderen bør ha tilgang til deler av eller hele boligen store deler av dagen. Bur bør bare brukes i kortere perioder, som om natten.
Hvor lenge lever en ilder som kjæledyr? De fleste ildere lever mellom 4 og 10 år, men enkelte individer kan bli opptil 15 år gamle.
Bør jeg ha to ildere i stedet for én? Mange anbefaler det, siden ilder er et sosialt flokkdyr som ofte trives bedre med selskap av en artsfrende.
Må ilderen vaksineres? Ja, vaksinasjon mot valpesyke er spesielt viktig, siden sykdommen er svært farlig og ofte dødelig for ilder.
